Et hvitt ark…
Som et hav av muligheter, som å nå en seng etter tre trugetimer over fjellet, i vær og vind, som å omfavne dyne og dype drømmer, som å nå en seng og en naken og våken og leken elsker, en som er med på å bryte regler, som puler i melodi. Som et lydtett rom, hvor det er lov å skrike, som et lydtett rom, hvor ingen hører at du griner, som en nyklipt plen, hvor du kan løpe, løpe naken uten at noen ser deg, med vind i dåsa og gresslukt i nesa, en plen med steiner å snuble i, grus hvor kneskåler skrubbes opp og blir blodige, jord fyller kjeften, smerte, fiasko og failure og faenskap, som å grave i en ørken, finne gull, finne hundedritt, glemte faraoer og skorpioner og oaser og hallunisasjoner og en helvetes haug med sand, som å kjøre jagefly mot sola, som å være Ikaros, før vingene tar fyr, mens de brenner. Som å åpne bakdøren og hoppe ut i skyene, fallende mot døden, reddet av fallskjerm, som å dale nedover mot en hel verden, en verden full av liv og klining og blåbærpaier.
Et hvitt ark…
Som et flak av et tre. Til å hive på peisen, til å blåse nesa, til å tørke ræva, til å skrive handlelister. Hva ellers?
Tekst: Zadie Sellsfjord - Illustrasjon: Martin Mauseth Hvattum
Som et hav av muligheter, som å nå en seng etter tre trugetimer over fjellet, i vær og vind, som å omfavne dyne og dype drømmer, som å nå en seng og en naken og våken og leken elsker, en som er med på å bryte regler, som puler i melodi. Som et lydtett rom, hvor det er lov å skrike, som et lydtett rom, hvor ingen hører at du griner, som en nyklipt plen, hvor du kan løpe, løpe naken uten at noen ser deg, med vind i dåsa og gresslukt i nesa, en plen med steiner å snuble i, grus hvor kneskåler skrubbes opp og blir blodige, jord fyller kjeften, smerte, fiasko og failure og faenskap, som å grave i en ørken, finne gull, finne hundedritt, glemte faraoer og skorpioner og oaser og hallunisasjoner og en helvetes haug med sand, som å kjøre jagefly mot sola, som å være Ikaros, før vingene tar fyr, mens de brenner. Som å åpne bakdøren og hoppe ut i skyene, fallende mot døden, reddet av fallskjerm, som å dale nedover mot en hel verden, en verden full av liv og klining og blåbærpaier.
Et hvitt ark…
Som et flak av et tre. Til å hive på peisen, til å blåse nesa, til å tørke ræva, til å skrive handlelister. Hva ellers?
Tekst: Zadie Sellsfjord - Illustrasjon: Martin Mauseth Hvattum