En molotov cocktail flyr gjennom natteluften, knuser i møtet med grå og værslitt asfalt. Det lyder et WHOOFF og flammer slår opp etter reklametårnet. Den gjennomsiktige plastveggen smelter i heten og plakaten for FREIA MELKESJOKOLADE tar fyr. Et lite stykke Norge står i brann.Vi soler oss i de destruktive fargene av gult og oransje; vi stråler i den svarte eimen av svidd plastikk og over oss skinner Orion og Lillebjørn som bloddiamanter. En av oss svinger en golfkølle gjennom luften, smadrer frontruten på en feilparkert Audi, airbags slår ut og alarmen uler og en annen av oss velter søppelkasser, ruller de ut mot veien, én etter én, dytter de fremover asfalten, KOM!, og vi kommer, kommer sammen som brødre, vi tar fart og pusher til søppelkassene kjører på egenhånd, nedoverbakken er startet og colaflasker og aviser og kebabpapir flyr ut til kantene, farten blir stor og levende og vi sier farvel, FARVEL!, hopper over og løper videre, Audialarmen fader ut og vi løper nedover Ullevålsveien, fem menn i svart Armani, dyre skohæler hamrer mot asfalt og vi følger spøkelset av 37-bussen, løper fra trillende søppelkasser, løper mot Ibsen, Vår frelsers gravlund. Slips flagrer i vinden, smil styrer ansiktshud og vi uler mot natten, uler som hyener og løper som geparder, geparder mot Ibsens grav, inn i parken, i ly av det skjønne grønne, i skjul for autoriteter og løpske søppelkasser, trygge blant busker, gravstener og blomster, beskyttet av døde helter, døde tapere, døde koner og menn, døtre og sønner, ukronede konger, mobbede vaktmestre.
Tekst: Isak Ladegård - Illustrasjon: Martin Mauseth Hvattum