ENYAHU! Regndråper satser ut av skyene og stuper mot bakken, som etterlivskåte kamikazepiloter. Et stykke ned blir de brutalt revet ut av kursen, retningssansen smadres og de er allerede døde. Nordlandsvinden har tatt tak i de våte flyverne, regndråpene skytes mot vindusrutene, TAPP-TAPP-TAPP. Som skudd fra søte maskingevær.
Men Nordlandsvinden spiller flere melodier. Nordlandsvinden gaper over Bodø og spiller byen som et symfoniorkester, den dytter trær mot bakken, tester ryggmargene, den pisker de grønne grenene mot hverandre, ribber de for blader, bryter av de svakeste. Skadeskutte mennesker løper, løper i sine allværsjakker, løper mot ly, mot kafébord og 7-elevens, bankfilialer og busskur, vinden sluker hatter og løshengende skjerf, ungpiker skriker og spedbarn griner. Luften fargelegges av snickerspapir og plastposewaste, søppel som kastes rundt, flyvende i kaosdirigerte retninger, fri for aerodynamisk eleganse. Det er hunder som klynker og vil inn, inn til matskål og trygghet, det er søringer som meg, som er vant til et Oslovær som kan ignoreres, vær som takles med et ekstra genserlag, eller et skjerf, det er søringer som meg, som klamrer seg fast til lyktestolper, med vrengte paraplyer og hutrende tenner. TAPP-TAPP-TAPP. Som skudd fra søte maskingevær.
Tekst: Isak Ladegård - Illustrasjon: Martin Mauseth Hvattum