GOD MORGEN

FRA SIDEN BLINKER RØDE TALL i sin mekaniske ondskap, uten empati for søvnløse sjeler. Røde tall teller fremover mot skybrytende solstråler, regn og vind, storm og hagl, dagstarten som kommer med søppeltømmere med hansker på hendene og rullings i munnviken, den kommer med capskledde postmenn i røde og budbringende biler. Den kommer med barnesyklister med støttehjul og hjelmer på hodet og fluortablett på tunga, den kommer med trikkejagende bysyklister med hands-free og flagrende slips og dokumentmapper fastbundet på baksetet, den kommer med japanskproduserte motorer og bilradioer med NRK alltid nyheter, Obama drar i fra og renten skal ned og Siv er misfornøyd med Jens.

Girspaker i første gir i en million utkjørsler, en begynnende storm av eksos, eskalerende med forretningsmenn i Audi, på vei til viktige møter, på vei til kabal på data og kaffepauser, ekte espresso. Vaktmestre i sine Honda Civics, på vei mot lyspæreutskiftelse og kabal på data, og kaffepauser, filtermalt Evergood. Og Mercedesbusser med pakistanske sjåfører som leser Hamsun og Bjørneboe om kvelden og har aldri vært i Pakistan. Vaskehjelper med asiatiske ingeniørgrader, levende døde etter begåtte karriereselvmord, for kjærleik og velferd. Blåøyde og hjerteknuste studiner, ufrivillige lokalkjendiser etter slemme facebookflauser. Nyforelska kantinedamer med Allers i veska, og grønne Kiwigutter med flass og minstelønn og indiekorrekt iPodinnhold og store planer for fremtiden, og helt bakerst, små tenåringspojker med Prince Mild bak øret, tæggetusj i lomma, kviser over panna.

RØDE KLOKKETALL, ved min seng og over resten av verden. Det er meningen vi skal sove, det er natt og sekundene teller frem til dusj og barberhøvel, dobesøk og skjortestryk, buksepress og kaffekok, dagens første røyk og tran og C-vitaminer og sit-ups og matpakkefiks og avislesing, økonomiapokalypse, mord og statsbudsjett og eksklusive bilder av Mia Hundvin, best i test, terningkast og fotballtanker, Siv er misfornøyd med Jens, samme overskrifter som i går og for tre år siden, samme skjegghår som skal høvles vekk, for fem år siden og fem år frem i tid, samme ihjelmalte kaffebønner i samme varme vann, i samme kaffekrus, i dag og der borte og for lenge siden og i overimorgen, Mia Hundvin er i aviser i India, som Bipasha Basu, bare yngre og penere, de har akkurat samme kaffebønner i samme krus, bare som Earl Grey, med varm melk og masse, masse sukker, samme C-vitaminer i New York og samme dobesøk i Tokyo, bare med annerledes rengjøringsrutiner, samme sol på samme himmel, samme røde tall som stirrer på deg og meg og alle andre.

Jeg blunker, ser svart og blir vekket, drømmeglimtet glemt før det er husket.

05:30. Samsungalarmen trenger gjennom dyne, putetrekk, laken og madrass, hud og muskler og senevev og skjel, frem til skjellett og ryggmarg og rattet, direktørstolen, bevisstheten, jeget er våknet, utstyrt med morgenbrød og kampklare hjerneceller, dyne rives vekk, legemet gjenoppstår, fersk fra hvile og drita på energi.

Tekst: Isak Ladegård - Illustrasjon: Martin Hvattum